Brystkreft oppstår når unormale celler i brystvevet vevet begynner å vokse og formere seg på en ukontrollert måte. Disse cellene kan danne en svulst, og i noen tilfeller, spre seg utover brystet til andre deler av kroppen.
Brystkreft er en av de mest vanlige kreftformene blant kvinner, særlig i USA, hvor den kommer på andreplass etter hudkreft når det gjelder forekomst. Brystkreft kan imidlertid også ramme menn, siden begge kjønn har brystvev, selv om sykdommen er langt sjeldnere hos menn.
Resultatene for personer som har fått diagnosen med brystkreft har blitt bedre betydelig over tid, mens dødeligheten har gradvis gått ned i mange befolkningsgrupper. Økt offentlig bevissthet, forbedrede screeningprogrammer, tidligere diagnose, og fortsatt investering i medisinsk forskning har alle bidratt til disse forbedringene.
Fremskritt innen screening og diagnostikk av brystkreft gjør det nå mulig å oppdage mange svulster på et tidligere stadium, når behandlingen kan være mer effektiv. Behandlingen tilpasses den enkelte pasienten og kan omfatte kirurgi, strålebehandling, cellegift, hormonbehandling, målrettet behandling eller immunterapi, avhengig av sykdommens type og stadium. Gjennom løpende forskning forbedres det stadig hvordan legene finner den mest egnede behandlingsmetoden for hver enkelt pasient.
Symptomer på brystkreft
Symptomer og tegn på brystkreft kan blant annet være:
En knute i brystet eller et forstørret hudområde som skiller seg fra vevet rundt.
En brystvorte som ser flat ut eller vipper til siden.
Fargeendringer i huden på brystene. Hos personer med lys hudfarge kan brystene se rosa eller røde ut. Hvis du har brun eller svart hud, kan huden på brystene se mørkere ut enn huden ellers på brystet, eller den kan se lilla eller rød ut.
En endring i brystets form, størrelse eller utseende.
Hudforandringer på brystene, for eksempel hud som ser ut som den har små fordypninger, eller som ligner på overflaten på en appelsin.
Prosessen med avskalling, avskalling, dannelse av en skorpe og flassing eller avskalling av huden over brystet.
Når bør du oppsøke lege?
Hvis du oppdager en uregelmessighet eller en knute i brystet, bør du bestille time hos legen din eller en annen helsepersonell. Ikke vent til neste mammografi for å finne ut om endringene du har lagt merke til, er tegn på brystkreft. Sørg for å melde fra om alle endringer du oppdager i brystene dine, selv om en tidligere mammografi ikke viste tegn til brystkreft.
Årsaker til brystkreft
Årsaken til de fleste tilfeller av brystkreft er ikke klar. Forskere har identifisert faktorer som kan øke risikoen for å utvikle brystkreft. Dette omfatter hormoner, livsstilsvalg, vaner og til og med miljøfaktorer. Det er uklart hvorfor noen uten kjente risikofaktorer utvikler kreft, mens andre med risikofaktorer må bekymre seg for det. Det er mulig at brystkreft skyldes et komplekst samspill mellom dine genetiske anlegg og miljøet rundt deg.
Helsepersonell vet at brystkreft oppstår ved at DNA-et i cellene i brystvevet endres. Cellens DNA inneholder instruksjoner som forteller cellen hva den skal gjøre. Når cellene er friske, gir DNA-et instruksjoner om vekst og om å formere seg med en bestemt frekvens. Instruksjonene forteller cellene at de må dø etter en bestemt tid. Når kreftceller oppstår, endres DNA-et slik at det gir andre instruksjoner. Mutasjonene får kreftcellene til å produsere flere celler på kort tid. Kreftcellene kan fortsette å leve selv om friske celler slutter å eksistere. Dette kan føre til en voldsom cellevekst.
Kreftcellene kan danne en svulst. Svulsten kan vokse og trenge inn i og skade sunt vev. Etter hvert kan kreftceller løsne seg og spre seg til andre områder i kroppen. Hvis kreft sprer seg i form av metastaser, kalles dette kreft.
De genetiske endringene som forårsakerbrystkreft oppstår vanligvis i cellene som danner melkekanalene. Disse kanalene har til oppgave å transportere melk til brystvorten. Brystkreft som utvikler seg inne i kanalene kalles et invasivt duktalt karsinom. Brystkreft kan også oppstå i melkekjertlene. Kjertlene, som kalles lobuler, er laget for å produsere morsmelk. Kreft som oppstår i lobulene kalles invasivt lobulært karsinom. Andre brystceller kan utvikle seg til kreftceller, selv om dette ikke er vanlig.
Risikofaktorer for brystkreft
Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle brystkreft, er:
Familiens tidligere tilfeller av brystkreft. Hvis en forelder eller et søsken har hatt brystkreft, øker risikoen for at du selv skal få brystkreft. Dette gjelder særlig hvis det i familien din har vært tilfeller av brystkreft i ung alder. Risikoen er også større dersom du har flere slektninger med brystkreft. De fleste som rammes av brystkreft har imidlertid ikke noen familiær forhistorie med sykdommen.
En personlig historie om brystkreft. Hvis du har hatt kreft i det ene brystet, har du økt risiko for å utvikle kreft i det andre brystet.
En personlig historie om brystproblemer. Visse brystsykdommer indikerer økt risiko for å utvikle brystkreft. Blant disse er lobulært karsinom in situ, også kjent som LCIS, samt atypisk hyperplasi i brystet. Hvis du har gjennomgått en brystbiopsi som har påvist en av disse sykdommene, er det økt risiko for å utvikle brystkreft.
Tidspunktet for når mensen setter inn, er tidligere. Hvis mensen setter inn før man fyller 12 år, øker risikoen for å utvikle brystkreft.
Overgangsalderen setter inn etter hvert som man blir eldre. Hvis overgangsalderen begynner etter fylte 55 år, øker risikoen for brystkreft.
Kvinner har større risiko for å få brystkreft. Kvinner har mye større risiko for å utvikle brystkreft enn menn. Alle er født med brystvev. Derfor kan alle få brystkreft.
Brystet består av tett vev. Brystvevet består av fettvev og tett vev. Det tette vevet består av melkekjertler, kanaler og bindevev. Hvis brystene dine er tette, betyr det at det tette vevet utgjør en større andel enn fettvevet som omgir brystene. Et tett bryst kan gjøre det vanskeligere å oppdage brystkreft på mammografien. Hvis en mammografi viser at brystene dine er litt tette, er risikoen for å utvikle brystkreft høyere. Snakk med helsepersonell om eventuelle andre undersøkelser du kan ta i tillegg til mammografi for å oppdage brystkreft.
Alkoholforbruk. Å drikke alkohol øker risikoen for å utvikle brystkreft.
Første gang man får barn, skjer det på et senere tidspunkt. Å føde sitt første barn etter fylte 30 år kan øke risikoen for å utvikle brystkreft.
Å aldri ha vært gravid. Å ha vært gravid flere ganger reduserer risikoen for å utvikle brystkreft. Det faktum at du aldri har vært gravid, øker risikoen for å utvikle sykdommen.
Å bli eldre. Risikoen for brystkreft øker med alderen.
Arvelige DNA-endringer som kan øke risikoen for å utvikle kreft. Visse DNA-endringer som øker sannsynligheten for brystkreft, kan overføres fra foreldre til barn. De mest kjente av disse endringene kalles BRCA1 eller BRCA2. Disse endringene kan øke risikoen for brystkreft og andre kreftformer betydelig, men det er ikke alle som har disse genetiske endringene som vil utvikle kreft.
Hormonbehandling ved overgangsalder. Inntak av visse hormonpreparater for å lindre symptomer på overgangsalder kan øke risikoen for å utvikle brystkreft. Risikoen tilskrives hormonpreparater som inneholder progesteron og østrogen. Risikoen avtar når du slutter å bruke disse medisinene.
Fedme. Personer med fedme har større risiko for å utvikle brystkreft.
Eksponering for strålebehandling. Hvis du fikk strålebehandling mot brystkreft da du var ung voksen, er risikoen for brystkreft større.
Forebygging av brystkreft
Du kan gjøre tiltak for å redusere risikoen for å utvikle brystkreft
Forebygging
Du kan gjøre tiltak for å redusere risikoen for å utvikle brystkreft
Å gjøre små endringer i livsstilen din kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft. Gjør ditt beste for å:
Snakk om brystkreftscreening. Snakk med legen din eller annet helsepersonell om når du bør begynne med brystkreftscreening. Diskuter fordelene og risikoene ved screening. Sammen kan dere finne ut hvilke brystkreftscreeningstester som passer best for deg.
Bli kjent med brystene dine ved å utføre selvundersøkelser for å øke bevisstheten om brysthelsen. Du kan velge å bli kjent med brystene dine gjennom regelmessige undersøkelser som en del av en brystselvundersøkelse for å øke bevisstheten om brysthelsen. Hvis du oppdager en forandring, en knute eller noe annet som ikke er normalt i brystene dine, må du sørge for å melde fra til helsepersonell umiddelbart.
Å være oppmerksom på brystene dine beskytter deg ikke mot brystkreft. Det kan imidlertid være nyttig å være oppmerksom på både utseendet og følelsen av brystene dine. Dette kan øke sjansen for at du legger merke til om noe endrer seg.
Drikk alkohol med måte, eller i det minste. Begrens alkoholforbruket til maksimalt én drink per dag dersom du velger å drikke. For å forebygge brystkreft finnes det ingen akseptabel mengde alkohol. Hvis du er svært bekymret for risikoen for brystkreft, kan du velge å holde deg helt unna alkohol.
Tren hver dag, når som helst på dagen. Sett deg som mål å trene minst 30 minutter hver dag i uken. Hvis du har vært inaktiv den siste tiden, bør du snakke med en helseekspert for å finne ut om det er greit, og begynne forsiktig.
Hormonbehandling i overgangsalderen bør unngås. Kombinasjonshormonbehandling kan øke risikoen for å utvikle brystkreft. Rådfør deg med en medisinsk ekspert om fordelene og de potensielle risikoene ved hormonbehandling.
Noen opplever symptomer på overgangsalderen som kan være plagsomme. Noen kvinner kan komme til den konklusjonen at risikoen ved hormonbehandling er akseptabel for å oppnå lindring. For å redusere risikoen for å utvikle brystkreft, bør du velge den lavest mulige dosen av hormonbehandling i så kort tid som mulig.
Hold vekten din på det nåværende nivået. Hvis vekten din er sunn, bør du prøve å holde den slik. Hvis du ønsker å gå ned i vekt, bør du snakke med en helseekspert for å få råd om sunne måter å gå ned i vekt på. Spis færre kalorier, og øk treningsmengden gradvis.
Behandlinger og operasjoner for kvinner med høy risiko for å utvikle brystkreft
Hvis du har høy risiko for å utvikle brystkreft, kan du vurdere andre måter å redusere risikoen på. Det er mulig at du har høyere risiko for å utvikle brystkreft hvis det foreligger brystkreft i slekten. Risikoen din kan også være større hvis du har en genetisk predisposisjon for kreftceller i brystvevet. Ta en prat om risikoen din med helsepersonellet ditt. De kan ha forslag til hvordan du kan redusere risikoen, for eksempel:
Forebyggende medisin. Bruk av østrogenblokkerende medisiner vil redusere risikoen for å utvikle brystkreft hos personer med økt risiko. Det finnes en rekke alternativer, blant annet selektive østrogenreseptormodifikatorer og aromatasehemmere. Disse legemidlene brukes også som hormonbehandling ved brystkreft.
Legemidlene kan gi en rekke uønskede bivirkninger. Derfor forskrives de kun til kvinner som har høy risiko for å utvikle brystkreft. Snakk med legen din om risiko og fordeler.
Operasjon for å forebygge kreft. Hvis du har svært høy risiko for å utvikle brystkreft, kan du vurdere å gjennomgå en operasjon for å redusere risikoen for å få brystkreft. Ett alternativ er å fjerne brystene, noe som kalles profylaktisk mastektomi. Et annet alternativ er å fjerne eggstokkene. Dette kalles også profylaktisk ooferektomi. Dette inngrepet reduserer risikoen for å utvikle både brystkreft og eggstokkreft.
Er brystkreft en form for kreft?
Begrepet «brystkreft» er et vanlig uttrykk for en ondartet svulst som utvikler seg i cellene som kler brystets kanaler og/eller lobuler. Brystkreft er ikke én enkelt sykdom, men består av flere sykdommer som opptrer på forskjellige måter.
Hva er årsaken til brystkreft?
Årsakene til brystkreft er ikke helt klare. Forskning har påvist en rekke risikofaktorer som øker risikoen for å utvikle brystkreft hos kvinner. Disse omfatter både hormonelle faktorer samt livsstils- og miljøfaktorer som kan øke sjansen for brystkreft. Andre faktorer er:
Stigende alder
Brystkreft i familien
Menstruasjonssyklus som starter før første menstruasjon
Sen overgangsalder
Første graviditet etter fylte 30 år eller uten tidligere graviditeter
Bruk av p-piller
Familiehistorie med brystkreft
Tilstedeværelse av visse genetiske mutasjoner
Tidligere strålebehandling av brystområdet
Langvarig bruk av kombinert hormonbehandling
Alkoholbruk
Overvekt knyttet til overgangsalderen
Det er ikke klart hvorfor enkelte personer uten risikofaktorer for brystkreft utvikler sykdommen, mens andre med risikofaktorer ikke gjør det.
Hva er egentlig inflammatorisk brystkreft?
Inflammatorisk brystkreft (IBC) regnes som en sjelden sykdom og oppstår vanligvis i bløtvevet, hvor den blokkerer lymfekarene som går gjennom brysthuden. Dette er årsaken til at brystet blir ømt, fast, rødt, kløende og varmt på grunn av økt blodgjennomstrømning og opphopning av bloddannende hvite blodceller. IBC skiller seg fra andre typer brystkreft, særlig når det gjelder symptomer, prognose og behandling.
Uttrykket «betent» er ikke ment å beskrive hva som skjer inne i brystene, men hvordan de ser ut. Hvis en skade eller infeksjon fører til at brystene blir betente, er de ofte ømme, hovne, røde og kløende, men den egentlige årsaken er ikke betennelse.
Kan menn få brystkreft?
Ja, det er mulig for menn å utvikle brystkreft. Alle som har brystvev, risikerer å få diagnosen brystkreft. Det er imidlertid ikke så vanlig; ifølge Centers for Disease Control and Prevention utgjør tilfeller av brystkreft hos menn én av 100 tilfeller av brystkreft i USA.
Brystkreft hos menn er vanligvis en invasiv kreft i brystgangene (IDC) som oppstår i en brystkjertel og sprer seg til andre deler av brystet.
Når bør jeg begynne å ta brystkreftundersøkelser?
American Cancer Society (ACS) tilbyr følgende screeninger for tidlig påvisning av brystkreft for kvinner med høy risiko for brystkreft:
Mulighet for mammografi fra rundt 40-årsalderen.
Mammografi hvert år for kvinner i alderen 45–54 år
Mammografi hvert annet år for kvinner som er 55 år eller eldre, med mindre de velger å fortsette med årlige undersøkelser
MR-undersøkelser og mammografi anbefales for kvinner med høy risiko for å utvikle brystkreft
ACS anbefaler også at kvinner er klar over fordelene og mulige ulempene ved brystkreftscreening, samt hvordan brystene deres vanligvis ser ut og føles, og at de umiddelbart melder fra til legen om eventuelle endringer.
Hvilken type lege bør jeg oppsøke hvis jeg mistenker at jeg kan ha kreft i brystet ?
Pasienter som mistenker at de har brystkreft, bør snakke med fastlegen sin eller en gynekolog. Det finnes en rekke ulike leger som kan spille en rolle i behandlingen av brystkreft. Her følger en liste over leger som kan være involvert i behandlingen av brystkreft:
Medisinsk onkolog: En lege som er utdannet i diagnostisering og behandling av kreft ved hjelp av hormonbehandling, cellegift og målrettet terapi
En kirurgisk onkolog er en lege som bruker kirurgiske inngrep for å påvise kreft, fastslå sykdomsstadiet og behandle sykdommen, samt håndtere kreftrelaterte symptomer. Vedkommende kan også utføre biopsier eller andre kirurgiske inngrep, som for eksempel å fjerne et kreftbefengt bryst eller til og med hele brystet.
Stråleonkolog: En lege med spesialisering innen kreftbehandling, som bruker strålebehandling for å redusere svulster og drepe kreftceller.
Hvordan føles brystkreft?
Det er mange som opplever brystkreft på samme måte. Pasientene opplever kanskje ikke smerter eller fysiske forandringer. Det er imidlertid mulig at hun vil kjenne en ny knute eller en svulst i brystområdet, noe som er det vanligste tegn på brystkreft. Noen knuter er faste og gir ikke smerter, mens andre kan være ubehagelige. (Husk at noen knuter eller svulster i brystet er kreft.) Noen opplever betennelse eller hevelse rundt armhulen eller i brystområdet, eller føler ømhet i brystet eller brystvorten.
Kan brystkreft forårsake smerter?
Selv om brystkreft kan være smertefullt, medfører det ikke nødvendigvis ubehag. Pasienten kan oppleve ubehag og/eller smerter i brystene og/eller brystvortene. Disse symptomene skyldes imidlertid vanligvis andre helseproblemer eller til og med menstruasjonssyklusen. Den plutselige smerten kan også være knyttet til godartede brystproblemer som mastitt eller cyster.
Alle kvinner bør regelmessig undersøke og føle på brystene sine for å oppdage eventuelle endringer i utseende eller følelse. Hvis et område på eller i nærheten av brystene fortsatt føles ubehagelig eller ser merkelig ut, bør du oppsøke lege for å få svar.
