Dyp vene trombose er en forebyggbar sykdom forårsaket av endringer i blod strømningen, kar vegg skader og koagulasjonsforstyrrelser. Den viktigste faktoren i dyp venetrombose, som kan være livstruende hvis den ubehandlet, er forstyrrelsen av koagulasjonssystemet.
Dyp venetrombose, som defineres som en blokkering av en dyp vene i beinet på grunn av en blodpropp, oppstår av ulike årsaker. Noen av disse årsakene er å ligge stille i lang tid, graviditet, kreftbehandling, overvekt eller å gjennomgå hjerneoperasjon.
Hva er de symptomene på dyp venetrombose ?
Selv om tilstanden forårsaker høy feber hos pasienten, er plutselig hevelse, rødhet og smerter i beinet som begrenser bevegelsen blant de mest fremtredende symptomene. Symptomene på smerte og hevelse varierer imidlertid avhengig av hvor problemet befinner seg. Senkomplikasjoner inkluderer dannelse av ødem og kramper, samt deformasjon av hudstrukturen i området der trombosen befinner seg. Hvis behandlingen av dyp venetrombose blir forsinket, vil benet stivne og bli hvitt, benet vil bli kaldt og det vil begynne å dannes væskefylte blemmer. Samtidig dannes det sår som følge av forverringen av sirkulasjonssystemet.
Nye metoder for behandling av dyp venetrombose
Farmakomekanisk behandling benyttes i dag ved tidlig diagnostisert dyp venetrombose. Metoden går ut på å fjerne blodproppen ved å føre intravenøse katetre, som er spesielt utviklet de siste årene for å oppløse blodpropper, inn i venen. Etter inngrepet blir et kateter som frigjør blodproppoppløsende medikamenter liggende i venen i 24 timer.
Ved behandling av dyp venetrombose som er diagnostisert innen de første 48 timene, fjernes blodproppen som er observert i den dype venen over kneet og i buken ved å lage et lite snitt i lysken og føre inn et spesielt ballongkateter. Hvis blodproppen befinner seg i et område under kneet, tilføres det blodproppoppløsende legemidlet systemisk til venen for å oppløse blodproppen.
Hva er de feilaktige praksisene ved dyp venetrombose behandling ?
Diagnose uten Doppler-undersøkelse eller feildiagnose, samt bruk av antibiotika eller antikoagulasjonsmidler, er feilaktige fremgangsmåter i behandlingsforløpet. Spesielt er bruk av antikoagulasjonsmidler ikke effektivt for å fjerne den eksisterende blodproppen. Dersom riktig behandling blir forsinket, kan det oppstå hevelse i pasientens ben og sår på anklene.
Dyp Vene Trombose Symptomer
De symptomene på dyp venetrombose (DVT) kan være:
- Hevelse i beina
- Kramper, smerter eller ømhet i bena som vanligvis starter i leggene
- Fargen på beina endrer seg til for eksempel lilla eller rød, avhengig av hudfargen din
- Man kjenner en varmefølelse i det berørte beinet
- Dyp venetrombose kan oppstå uten noen tydelige symptomer
Risikofaktorer for dyp venetrombose
Det finnes mange faktorer som kan øke sannsynligheten for at du utvikler DVT (dyp venetrombose). Jo flere risikofaktorer du har, desto større er sjansen for at du utvikler DVT. Risikofaktorer for DVT inkluderer:
Alder: Å være 60 år er en faktor som øker risikoen for DVT. DVT kan imidlertid oppstå når som helst.
Manglende bevegelse. Hvis beina står stille i lange perioder, trekker ikke leggmusklene seg sammen (kontraherer). Muskelkontraksjoner bidrar til blodgjennomstrømningen. Når man sitter stille i lange perioder, for eksempel under flyreiser eller bilkjøring, øker risikoen for å utvikle DVT. Det samme gjelder langvarig sengeleie, som kan skyldes et lengre sykehusopphold eller en medisinsk tilstand som for eksempel lammelse.
Kirurgi eller skade: Skader på venene eller kirurgiske inngrep kan øke risikoen for blodpropp.
Graviditet: Trykket i venene som går gjennom bena og bekkenet øker under graviditeten. Risikoen for blodpropp som følge av graviditeten kan vedvare i opptil seks uker etter fødselen. Personer med en arvelig koagulasjonsforstyrrelse er spesielt utsatt.
P-piller (p-piller) (orale prevensjonsmidler) eller hormon erstatningsterapi (hormonbehandling). Begge øker blodets evne til å danne blodpropper.
Overvekt eller fedme. Overvekt fører til trykk på venene i bekkenet og bena.
Røyking: Røyking påvirker måten blodet strømmer og danner blodpropper. Dette kan øke risikoen for DVT.
Kreft: Visse kreftformer forårsaker en økning i mengden mengden av blod-bårne stoffer som fører til at blodet danner blodpropper. Visse kreft behandlinger kan også øke risikoen for at blod propper vil dannes.
Hjertesvikt: Hjertesvikt er en risikofaktor for utvikling av dyp venetrombose (DVT) og embolier i lungene. Siden lungene og hjertet ikke fungerer som de skal hos pasienter med hjertesykdom, kan symptomene som utløses av selv en mindre lungeemboli være mer tydelige.
Inflammatorisk tarmsykdom. Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt kan øke risikoen for dyp venetrombose (DVT).
En familiehistorie eller personlig historie med dyp venetrombose (DVT) eller lungeemboli (PE). Hvis du eller noen i familien din har fått diagnosen en av eller begge disse sykdommene, kan du ha økt risiko for å utvikle DVT.
Genetikk: Noen mennesker har DNA-mutasjoner som fører til at blodet koagulerer raskere. Et eksempel er faktor V Leiden. Denne arvelige lidelsen endrer en av faktorene som bidrar til dannelse av blodpropper. En arvelig tilstand kan i seg selv føre til blodpropper, med mindre den kombineres med andre faktorer som øker risikoen for at dette skal skje.
Noen ganger kan man oppdage en blodpropp i en vene uten at det foreligger noen åpenbar årsak. Dette kalles en uprovosert venøs tromboembolisme (VTE).
Kan en pasient som kommer for sent reddes?
Først og fremst blir pasienten undersøkt gjennom en svært grundig fysisk undersøkelse og en detaljert dopplerundersøkelse. I et sent stadium kan man oppnå gode resultater ved hjelp av blodproppoppløsende medisiner. Pasientens generelle helsetilstand og tilstanden til venen der blodproppen er påvist, blir vurdert, og pasienten blir innlagt på sykehus. Både ligering av de berørte venene og de oppståtte sårene leges raskt.
Hva bør man gjøre etter behandling av dyp venetrombose?
Pasienter som lider av dyp venetrombose bør absolutt få målt INR-verdien etter det første anfallet, og det bør settes i gang behandling med blodfortynnende midler. På denne måten forhindres dannelsen av nye blodpropper.
I dag kan neovorale antikoagulantia (NAC) gis uten kontinuerlig blodprøvetaking, noe som gir pasienten større komfort.
Hva skjer hvis dyp venetrombose ikke blir behandlet?
The swelling in the leg may become permanent and scars may open. It can also cause death by throwing a clot into the lung. If a patient with deep vein thrombosis has swelling in the leg, difficulty in breathing and pain in the chest, the possibility of a clot in the lung should be evaluated.
Hva bør man unngå ved dyp venetrombose?
Ikke stå eller sitte på ett sted i lang tid. Ikke bruk klær som begrenser blod strømmen i dine ben. Ikke røyk. Ikke delta i kontaktsporter når du tar blodfortynnende medisiner fordi du risikerer å blø ved skader.
Hvor lenge varer en venetrombose?
De fleste pasienter med dyp vene trombose eller lungeemboli blir friske helt i løpet av flere uker til måneder uten betydelige komplikasjoner eller langsiktige bivirkninger effekter. Imidlertid kan det oppstå langsiktige problemer, med symptomer som spenner fra svært milde til mer alvorlige